60 sekunder i himmelen

Det er en høstsprø søndag i oktober 1999. Glenn Arne Hansen er irritert der han trasker fram og tilbake inne i sin egen femmeter. Han er borte ved stanga og småsparker litt i aluminiumen. Kikker opp på tribunene der 3211 tilskuere sitter med tynnslitte nerver for å bivåne Strømsgodsets kamp for å overleve i Tippeligaen.

Tekst: Arve Fuglum.
Illustr.: B.A.O.F

Det er siste serierunde, og det gjelder å vinne denne kampen. Selv da blir det antakelig ikke bedre enn tolvte plass og kvalifisering. Men det er mange mulige utganger på denne søndagen:

LES MER

Reklamer

Hvor er mitt Strømsgodset?

De siste månedene, ja kanskje året, har jeg savnet identitet i Strømsgodset. Tidligere hadde vi flust med unge lovende spillere fra kjente trakter. Lokale helter som spiret til håp og identitetsbærende kvaliteter. Vi hadde mange nye spillere hvert år. Fra land og strand rundt, men kjernen var den samme. Storflor var trygg å ha på kanten, sammen med Vilsvik. Madsen ble i perioder byttet ut med andre stoppere som fylte hans rom. Keita var «oppesen» og rebell på kanten, men han var vår.

De siste årene har fotballen forandret seg. Pengene rår, og spillerne følger agenter og managere. Det er da klubben må stille opp. Selv om vi hadde mye utskiftninger også tidligere, hadde vi alltid en ung og lovende lokal sjel som kunne steppe inn og gjøre et forsøk. Jeg tror ikke det mangler på talent. Det siste året har vi sett mange nytegninger i klubben. I mine øyne litt for mange. Klubben har mistet identitet. Både blant spillere og i spillestil.

LES MER

I Drammen skal vi spelle 4-3-3

Når Godset nå har lagt bak seg seks seriekamper, mot lag som stort sett er ventet et stykke ned på tabellen, har vi heldigvis skaffet oss en del poeng. I forrige hjemmekamp mot middelmådige Sandefjord, ble det knepen seier, men spillet var dessverre begredelig i store deler av kampen, ja rett og slett kjedelig. Etter det triste tapet mot nyopprykkede og nedrykkstruede Kristiansund i helgen, tar Godset søndag i mot Sarpsborg på Marienlyst, og uansett hvilken formasjon vi spiller i, forventer drammensdistriktet seier i en hjemmekamp.

4-4-2, 4-2-3-1 eller 4-3-3? Det er få ting som drar opp så kraftfulle meninger og heftige diskusjoner som når det dreier seg om hvilken formasjon vårt kjære Strømsgodset skal bruke. Temaet var høyst aktuelt i 2014 da trener David Nielsen, etter Deilas storsuksess med 4-3-3, brått ville endre stil, og nå i 2017 har, selvsagt, dette aktualisert seg – igjen – etter Tor Ole Skulleruds omlegging – vekk fra 4-3-3.

LES MER

Derfor svikter publikum

Etter seriestarten mot Haugesund, skrev Drammens Tidende 4. april «Publikum sviktet Godset». Det ble nemlig bare registrert 5575 (alle betalende?) tilskuere, og i følge lokalavisen var dette det laveste publikumsbesøket på en seriekamp på Gamle Gress siden mars 2013. Lørdag møter vi Sandefjord, og hvor mange kommer da?

Det skjer mye spennende rundt Strømsgodset, men allikevel var tribunene glisne på selveste seriepremieren i det ypperlige vårværet – og også i kampen mot Aalesund.

LES MER

Et øyeblikk for evigheten . .

Førtitre år hadde Godsetfansen ventet. Skjønt ventet og ventet. Ingen hadde vel ventet at lille Strømsgodset, som få år tidligere lå med nærmest brukket rygg, skulle kunne klare å vinne Tippeligaen. Men sesongen 2013 skulle til slutt krones med gull – og avgjørelsen kom i aller siste serierunde mot bronsevinner FK Haugesund. Godset måtte vinne denne kampen dersom Rosenborg samtidig slo Lillestrøm på Åråsen. Ellers ville trønderne stikke av med seriegullet.

LES MER

Nesten alltid litt blå…

Strømsgodset-slagordet «en gang blå – alltid blå» lyder flott. Men hvor mye er ordtaket egentlig verdt? Sin vekt i gull, myrra og røkelse i disse juletider, eller er det bare en tom frase; en floskel? Det er jo koselig at slagordet gir oss tanker om lojalitet og samhold, men skal vi faktisk forvente at spillerne takker nei til store penger, og at fete lønnstilbud blir helt underordnet i forhold til det å være ekte Godset-blå gjennom hele karrieren?

Media i klubben bruker selvsagt de gode ordene for hva de er verdt, for innholdet vitner om betydelig respekt for det å komme inn i den blå Godset-familien og deretter forbli der nærmest livet (eller karrieren) ut – helt uten å la seg friste av frekke tilbud fra bakgårdsklubber som Vålerenga, mjøndalen og Barcelona.

LES MER

Arven etter BP

Da Bjørn Petter Ingebretsen måtte trekke seg som hovedtrener i Godset, mistet jeg noe. Undertegnede har fulgt klubben i flere tiår – godt plassert på tribunen –, men har aldri snakket med en spiller eller lagt opp til det. Nå hadde det nok vært interessant for både meg og andre fans å slå av en prat en og annen gang, men jeg tror ikke vår tids spillere synes det er særlig interessant eller nødvendig (tar jeg feil?). Jeg antar de kanskje synes det er nok å høre fra tilhengerne litt på avstand og oppleve den unisone støtten fra tribunene og den trofaste GodsetUnionen i kampens hete. For det å treffe på en supporter ved kålrotdisken på Kiwi eller på tur langs Drammenselva, er kan hende ikke noe spillerne/lederne trakter etter. Og vi andre kan vel saktens også forstå spilleren eller treneren som ikke synes det er så stas å bli forklart av supportere for n-te gang hvordan han eller laget egentlig burde spille, eller å være med på en selfie. Så saken har definitivt to sider.

LES MER