Dommeren ser på klokka og legger til tre minutter. Alle som har fått plass på Marienlyst Stadion denne kvelden har reist seg og står og synger av full hals. «Godset fra Drammen – det er ekte kjærlighet. Godset fra Drammen – i all evighet». Jeg får frysninger. Midt under sangen scorer bortelaget og går opp til 2-0, men ingen bryr seg. Uavbrutt og helt upåvirket fortsetter sangen å runge utover Gamle Gress som om ingen ting var hendt. Sangen gir gjenlyd så man skulle tro at Godset styrer inn til seier. Og på sett og vis gjør de det også.
For hvem hadde ventet dette når trekningen til Europaligaens tredje kvalifiseringsrunde var klar? Ja, hvem hadde virkelig ventet at Strømsgodset – en liten klubb med små økonomiske ressurser, liten mediainteresse og beskjedne publikumstall – skulle ryste en gigant som Atlético de Madrid med blendende spill og overlegen ballbesittelse? Ja, det spanske stjernegalleriet med bl.a. Diego Forlán, Antonio López og José Antonio Reyes ble fraløpt og regelrett overspilt av et meget hurtig og ballsikkert Drammenslag.