Cupen skal hjem
Strømsgodset er klar for cupfinalen. Nok en gang står Rosenborg på motsatt banehalvdel når avspark tas på Ullevaal den 2. desember. Trønderne er naturligvis kjempefavoritter til å ta tittelen, men det har de også vært to ganger tidligere. Begge gangene stakk gutta fra Drammen likevel av med troféet. Nå håper vi selvsagt at det skal skje nok en gang. Alle gode ting er som kjent tre.
Strømsgodset har sterke tradisjoner i cupen. Over et halvt århundre har klubben spilt seg fram til hele åtte finaler og er fem ganger Norgesmester i fotball. Når vi ser tilbake så ser vi at annet hvert tiår har vært et cup-decennium for Godset. Om vi inkluderer 1969 i 70-tallet har vi følgende: Tre finaler på 1970-tallet og tre finaler på 1990-tallet, og nå spiller vi vår andre finale i dette tiåret. Blå Armé Online Fanzine har laget en kort oppsummering av hver finale og vi går aldri lei av å minnes disse begivenhetene.
Pokal I – Cupfinalen 1969:
Det står fem blanke pokaler i skapet på SIF-huset på Gulskogen. Alle bærer de kongens monogram. Vi skal skru tida tilbake til 1969 da den første pokalen fant veien til Drammen. Det ble to utrolige søndager på Ullevaal stadion for alle drammensere dette året. I samlet flokk kjørte så å si hele byens fotballinteresserte befolkning med ekstratog til Oslo. Fredrikstad med legendariske «Kula» i mål var motstanderen. På tribunene ble de blåhvite fra Drammen oppildnet av heiagjengen med Elisabeth Granneman i spissen.
Det så stygt ut den første cupsøndagen. Fredrikstad ledet 2-1 og det var bare fire minutter igjen av kampen. Mange av SIF-patriotene var på vei ut av Ullevål stadion da Thorodd Presberg nikket inn utligningen og det ble ekstraomganger. Det sto fremdeles 2-2 etter ekstraomgangene og det ble omkamp helgen etter. Der triumferte SIF 5-3. Det ble jubeltog tilbake til byen og senere på kvelden kom alle gutta ut på balkongen på Børsen og hevet cuptrofeet til vill jubel fra tusener av drammensere på torget.
Pokal II – Cupfinalen 1970:
Lyn var motstander i cupfinalen 1970 – året Godset vant alt. Det var også finalen som hadde alt: Fart, spenning, dramatikk og seks scoringer! 25.800 tilskuere var på plass på Ullevaal denne dagen og det ble et kjempeoppgjør mellom to gode lag. Strømsgodset hadde flest sjanser, men allikevel scoret Lyn først. Thorodd Presberg utlignet på straffe, men Lyn gikk i tet igjen, og ledet noe ufortjent 2-1 ved pause.
Det tok 26 sekunder i 2. omgang før stillingen var 2-2, etter en drømmescoring av Thorodd Presberg. Siden var det nærmest enveiskjøring. På pasninger fra Arild Mathisen og Bjørn Oddmar Andersen scoret Ingar Pettersen to ganger. Det resulterte i en høyst fortjent seier 4-2 og en jubel som ga gjenlyd i lang tid etterpå.
Pokal III – Cupfinalen 1973:
«Den store bøtta» ble vandrepokalen kalt. Den måtte man vinne tre ganger for å få til odel og eie. I 1973 klarte Strømsgodset nettopp det. Superlativene haglet over keeper Inge Thun etter NM-finalen mot Rosenborg. Det var enighet om at hans fantastiske keeperspill ble avgjørende for kampen. Også motstanderne ga seg over for Thuns keeperspill på den harde og glatte Ullevaal-matta. Flere av RBKs spillere var alene med Inge Thun uten å makte og score.
SIF vant kampen 1-0 på straffe etter at Finn Axel Olsen ble tatt ureglementert av Erling Meirik. Steinar Pettersen scoret elegant på det påfølgende straffesparket. Dette sa han om straffen etter kampen i ’73:
«Jeg var ikke det minste nervøs foran straffesparket. Som regel vet jeg ikke hvor jeg skal plassere ballen før midt i tilløpet. Denne gangen hadde jeg bestemt meg på forhånd. Regnet med at Geir Karlsen ville ta sjansen på samme plassering som sist. Skuddet ble hardt også, og selvsagt var det moro å se ballen suse inn i nettet.»
Pokal IV – Cupfinalen 1991:
Deretter fulgte atten magre cupår, men i 1991 var det nok en gang Rosenborg som sto på andre banehalvdel i finalen på Ullevaal. Nok en gang var Strømsgodset underdogs og nok en gang trakk Strømsgodset det lengste strået. Det var jubel, det var champagne, og det var gledestårer etter at Goliat fra Trondheim var både banket og ydmyket foran hele det norske folk. En fortjent triumf for Godset som nå hadde vært i fire NM-finaler – og vunnet dem alle.
Det startet urovekkende med RBK-scoring allerede etter tre minutters spill. Men elleve minutter senere skapte SIF ballanse i regnskapet ved et frekt langskudd fra finalens store spiller – Odd Johnsen. Dette før Oddemann nok en gang putta ballen i nettet. Denne gang steg krølltoppen på 1,75 til værs ved fremre stolpe og styrte ballen perfekt i nettet på en corner fra høyre ved Geir Andersen. Ola By Rise i RBK-målet timet helt feil og nådde ikke ut for å snappe ballen.
Etter pause fortsatte finalen i en rytme som passet outsiderne fra Drammen. Arne Erlandsen tettet igjen i midtforsvaret, og Geir Andersen var en allestedsnærværende ballvinner. 25 minutter ut i omgangen ble Ola By Rise igjen stilt sjakk matt. Trond Nordeide traff perfekt fra 18 meter, og ballen gikk i en perfekt bue inn til det avgjørende 3-1 målet før Gøran Sørlot reduserte til 3-2 minuttet etter. Resten av kampen var et massivt kjør mot Frode Olsen i Godsetburet, men gutta fra Drammen holdt stand og tok pokalen hjem.
Cupfinalen 1993:
Det var blitt tradisjon å vinne cupfinaler, men to år senere kom det første finale-tapet i Strømsgodsets historie. Bodø/Glimt ble for sterke i 1993. Godset tapte 2-0 i en av historiens kjedeligste finaler. SIF-forsvaret holdt stand i 70 minutter før B/Gs Bent Inge Johnsen satte ballen i mål fra 14 meter etter å ha blitt frispilt av Runar Berg. Tolv minutter senere fyrte Tom Kåre Staurvik av en panservernrakett som Thomas André Ødegaard i Godsetburet bare hørte susen av. Godsetgutta måtte reise tomhendt hjem til Gulskogen.
Cupfinalen 1997:
I 1997 var Strømsgodset for første gang klare favoritter til å ta NM-tittelen. Finalen mot Vålerenga ble en målrik kamp. Kjell Roar Kaasas tidlige mål for VIF var riktignok det eneste før pause, men så eksploderte kampen. Et nytt tidlig mål, nå ved Espen Haug, doblet ledelsen for Osloklubben som nå hadde godt grep om det hele. Men så, helt ut av det blå, scoret Strømsgodset to ganger på tre minutter! Begge måla kom ved Marco Tanasic. Nå var det kamp igjen. Men det tok ikke mange minuttene før VIF slo tilbake like hardt. I løpet av to minutter scoret Espen Musæus og Bjørn Arild Levernes – sistnevnte med et praktfullt frispark fra 25 meter. Etter fem mål på omgangens første 20 minutter døde kampen ut. Strømsgodset klarte aldri å komme tilbake.
Pokal V – Cupfinalen 2010:
Lille Follo FK fra Ski var Strømsgodsets motstander på Ullevaal etter sensasjonelt å ha sendt både Lillestrøm og Rosenborg hodestups ut av cupen. Selv om Adecco-laget Follo åpnet kampen best og hadde ballen i stolpen allerede etter seks minutters spill, ble forskjellen mellom 1. divisjon og eliteserien for stor. Strømsgodset vant de viktige duellene i begge straffefelt og tok en kontrollert 2-0 seier til slutt.
Kampens første scoring kom etter en halvtimes spill etter et mønsterangrep. Øyvind Storflor trakk inn fra kanten og brukte Joel Riddez som kom på overlap. Svensken serverte et godt innlegg mot Ola Kamara. Spissen var overlegen i lufta og stanget ballen i mål.
Fire minutter før pause kunne Godsets Jo Inge Berget doblet ledelsen, men han klarte ikke å overliste Glenn Arne Hansen da han kom alene mot Follo-keeperen. Den påfølgende corneren slo Lars Chr. Vilsvik inn i feltet hvor Glenn Andersen vant i lufta. Dermed sto det 2-0 like før pause.
Strømsgodset fortsatte å skape sjanser også etter hvilen. Målscorer Kamara var alene gjennom med Follo-keeperen fire minutter etter pause, men den tidligere SIF-keeperen viste rutine og reddet glimrende. Det samme gjentok seg da Berget igjen kom alene gjennom etter 57 minutter.
Etter 58 minutter fikk Follo sin første gode mulighet i kampen da Alexander Ruud Tveter vendte opp og skjøt godt fra 16 meter, men ballen suste like utenfor. Ti minutter senere kom også Follos toppscorer Bonaventure Maruti til en god mulighet, men fikk ikke avslutning på mål.
På overtid reddet Hansen igjen glimrende da Fredrik Nordkvelle kom alene gjennom. Follo ga aldri opp, men egenskapene som sendte både Lillestrøm, Sogndal og Rosenborg ut av cupen kom aldri til syne på Ullevaal Stadion. Dermed kunne Strømsgodset kontrollere inn den første cuptriumfen siden 1991 og løfte Kongepokalen for femte gang i klubbens historie.
Tekst: Vidar Fossum.
Blå Armé Online Fanzine
baof.wordpress.com 