Klubben som mistet seg selv

For å ta det viktigste først. Dette handler ikke om at vi tapte nok en kamp, eller at vi ligger på 12. plass på tabellen etter en tredjedel av sesongen. Dette handler først og fremst om hvordan hovedtrener Tor Ole Skullerud tilsynelatende får operere stikk i strid med klubbens egen strategiplan, til øredøvende stillhet og aksept fra både presse, supporterklubb og støttespillere.

Tekst: Erik Martinsen.
Illustr.: B.A.O.F

Under Skulleruds ledelse fra oktober 2016 har klubben hentet inn 11 seniorspillere til A-stallen. Kun to av disse spiller regelmessig (Henning Hauger og Herman Stengel). En så lav «treffprosent» er kritikkverdig nok i seg selv. Men, om man tar en titt på klubbens strategiplan, så står det svart på hvitt «Vi skal rekruttere spillere i Norden med stort utviklingspotensial i alderen 18–24 år».

En titt på de samme 11 spillerne viser da at det kun er tre av dem som er under 24. Nevnte Stengel, utlånte/uønskede Christian Rubio Sivodedov, og reservekeeper Pål Vestly Heigre. Resten er etablerte spillere i sin beste alder, uten nevneverdig videresalgs-/utviklingspotensial, som altså sitter på benk, tribune, eller allerede er skipet videre.

Samme strategiplan snakker varmt om hvordan klubben skal utvikle egne talenter som skal videreutvikles i A-stallen. Vel, så langt har ikke en eneste U21-spiller fått et eneste minutts spilletid for Strømsgodset i år. Smak litt på det. Og tenk gjerne på hvor uvirkelig det ville vært bare for et par-tre år siden.

Og et raskt søk i spilleroversikten til altomfotball.no viser at det i år, som i fjor, er Strømsgodset og Brann som er de desidert dårligste i hele Eliteserien til å gi unge talenter spilletid. Forskjellen er bare at der Brann er overlegen serieleder, så kaver Godset rundt i ingenmannsland for tredje året på rad. Så hvorfor i all verden skal et ungt talent velge Strømsgodset fremfor andre klubber i dag? Grunnene til det blir stadig vanskeligere å se. Og jeg frykter det kommer til å føre oss inn i en spiral som tar for seg neste punkt fra strategiplanen, nemlig hvordan man skal sørge for en bærekraftig økonomi over tid. For hvordan skal man klare det, uten regelmessig påfyll, utvikling, og salg av unge talenter?

Klubbens visjon om åpenhet og folkelighet er det også vanskelig å få øye på under Skullerud. Fra dag én la man et nærmest hermetisk lokk over alt av informasjon rundt det sportslige. Når man ikke engang får vite hvilke 18 karer som reiser oppover til Alfheim dagen før kampen, av frykt for at motstanderne våre skal kunne utnytte den informasjonen, så nærmer det seg et hemmeligholdshysteri, som gjør fint lite annet enn å ta livet av ethvert engasjement i forkant av kampene. Hvem har vel ikke sittet over en pils på Goggen eller Kings Arms og diskutert ivrig hvem av de 18 som bør spille og hvor, kvelden før en Godset-kamp.

Det er rett og slett vanskelig å ta Strømsgodset på alvor med denne strategiplanen, så lenge Skullerud fortsetter i samme spor. Klubben snakker i store ord, men hovedtrener følger ikke opp med handling. Uten at noen i klubben ser ut til å bry seg. Slik mister man både tillit, engasjement og støtte. For jeg er neppe alene om å fint akseptere en 12. plass på tabellen hvis det kommer som et resultat av ungdommelig overmot, frisk talentutvikling, og lyse fremtidsutsikter.

I stedet har vi endt opp med en situasjon hvor søndagens innbytte var en ganske grå og trist illustrasjon på hele situasjonen vi er i. Når kampuret runder 70 minutter, setter vi innpå en benkeslitende 88-modell på millionlønn.

Uten at det endret noe som helst.

Blå Armé Online Fanzine.

Reklamer