60 sekunder i himmelen

Det er en høstsprø søndag i oktober 1999. Glenn Arne Hansen er irritert der han trasker fram og tilbake inne i sin egen femmeter. Han er borte ved stanga og småsparker litt i aluminiumen. Kikker opp på tribunene der 3211 tilskuere sitter med tynnslitte nerver for å bivåne Strømsgodsets kamp for å overleve i Tippeligaen.

Tekst: Arve Fuglum.
Illustr.: B.A.O.F

Det er siste serierunde, og det gjelder å vinne denne kampen. Selv da blir det antakelig ikke bedre enn tolvte plass og kvalifisering. Men det er mange mulige utganger på denne søndagen:

Kongsvinger er allerede klar for nedrykk og møter Vålerenga på Ullevaal. Skulle gjengen fra skogene likevel ta poeng fra Enga, er Godset på trygg grunn med seier over Tromsø. Skeid er i Bodø og må vinne over Glimt. Skulle det skje, er Strømsgodset under streken med hjemmetap mot Tromsø. Men nøkkelen ligger altså hos Vålerenga. Vinner Vålerenga over Kongsvinger hjelper det ikke å slå TIL. Da blir det kvalik.

Forbanna

Derfor er Glenn Arne Hansen forbanna der han står og tråkker knottene ned i gresset på målstreken foran klokka og jernbanelinja. Strømsgodset leder 3-1 etter to scoringer av Lasse Olsen og ett straffemål av Jostein Flo. Det er spilt knappe tjue minutter av andre omgang, og på Ullevaal er det fortsatt 1-1 mellom VIF og KIL. I øyeblikket er Godset på trygg grunn, og Tromsø har også spilt med ti mann siden Svein Morten Johansen ble utvist allerede etter fire minutter av første omgang. En scoring til Tromsø nå kan ødelegge mye av rytmen, og det vil ikke Glenn Arne Hansen ha noe av! Han fyrer seg opp mentalt, og prøver å finne fram tunnelsynet.

Tromsø har nemlig fått straffespark.

Til overmål er det Tippeligaens toppscorer som skal ta det. Rune Lange skal måle krefter med Hansen fra Langhus.

Psykisk kamp

Straffespark er keeperens øyeblikk. Det vil si, det kan være det. Det er oppe i hodet det avgjøres, i en psykisk kamp mellom målvakt og straffeskytter. Hvem er den sterkeste? Hvert straffespark lever sitt eget helt spesielle liv, og oftest er det naturligvis straffeskytteren som vinner. Men ikke nå? Selv om Rune Lange er Rune Lange, 21 mål hittil denne sesongen, og han kniver med Moldes Andreas Lund om toppscorertittelen.

Glenn Arne Hansen har gjort seg ferdig, og nå står han stille på streken. Strekker armene i været, og gjør seg så stor han klarer. Idet Rune Lange tar fart mot ballen kryper han ned i tilnærmet utforstilling, finter kroppen til venstre og kaster seg til høyre. I svevet, fortsatt med blikket festet på ballen, skjønner han at han har vunnet kampen om ballretningen. Ballen er på vei nede langs gresset i retning Hansens høyre stolpe. Han maner fram noen ekstra centimeters strekk fra skulder og arm, og kjenner at ballen treffer fingertuppene. Det er snakk om noen hundredels sekunder, og verden står stille. Han redder! Samtidig som ballen treffer reklameskiltene bak kortlinja er han på beina og brøler følelsene sine ut mot publikum og medspillere. Det er en viktig redning. Akkurat i dette øyeblikket den viktigste han har gjort, og adrenalinet bobler formelig i ham.

Godset-spillerne er i ekstase etter strafferedningen, mens gutan fra Tromsø er irriterte. De prøver å utnytte hjemmelagets uorganiserte opptreden og tar en lynkjapp corner. Ballen spretter unna, og en TIL-spiller får en slags kontroll ut mot spissen av 16-meteren. Fra sin synsvinkel en halv meter fra målstreken ser Glenn Arne Hansen at spilleren i rød- og hvitstripet drakt går i bakken. Han hører dommerens fløyte og ser pekefingeren peke mot straffemerket. Det er gått under 30 sekunder siden han reddet straffesparket fra Rune Lange.

Galskap

Det syder i hodene på Strømsgodset-spilleren i målet. Av sinne, irritasjon og øyeblikks galskap. En fotballmålvakt er ikke som andre fotballspillere. Han er aleine og sårbar, og må like å være det. Om ikke galskap må være en medfødt egenskap, bør den kunne hentes fram på de riktige tidspunktene. I dette øyeblikket trenger ikke Glenn Arne Hansen hente fram noe som helst. Han har alt han trenger her og nå, det ligger klar til bruk. Idet han ser Rune Lange legge ballen til rette på krittmerket for andre gang på under et minutt, føler Hansen at han eier målet. Han eier Marienlyst Stadion, han eier Drammen og han eier ikke minst ballen. Aldri før har han stått i et mål som har vært så lite. Og for hvert skeund Rune Lange bruker på å forberede seg, jo mindre blir målet og større blir Glenn Arne. Idet han ser Lange løpe mot ballen nok en gang er han sikker: Den ballen kommer aldri inn i målet! Han har selvtillit som en nybakt verdensmester, og står rett opp og ned med armene svakt framover. Nok en gang beveger han kroppen på akkurat riktig tidspunkt.

Kroppen bestemmer

Ingen i verden har bedre presisjon og større kroppsbeherskelse enn Glenn Arne Hansen akkurat nå. Rune Lange ser at han nå finter kroppen til høyre. Sist gang kastet han seg motsatt av kroppsfinten og reddet. Lange skyter på samme sted nå, og tar sjansen på at Hansen følger den samme oppskriften denne gangen også. Men det gjør han ikke. Det foregår ingen klare tanker i hodet til mannen som skulle ende opp med seks sesonger Strømsgodsets keeperdrakt. Han gjør det kroppen bestemmer, og akkurat nå er kroppen på vei i samme retning som han gjorde utfallet. Denne gangen treffer han ballen enda bedre. Han har begge hender på den, den humper noen meter bortover, men han er lynkjapt på beina og fanger den før noen andre er i nærheten.

Med ballen under armen går han ut mot 16-meterstreken og skriker. Han merker knapt alle klapp og klemmer han får fra lagkameratene, og han enser ikke publikums vantro jubel eller motstandernes oppgitte ansikter. Det fosskoker under hårfestet, og han kaster ballen til en medspiller, klar for hva det skulle være. Hadde det vært opp til ham, kunne Tromsø ha fått en ny straffe med én gang. Han hadde tatt den også. Og den neste, og neste, og…

Magien forsvant

Ryggende mot målet begynner det å demre for ham hva han har gjort: Reddet to straffespark i løpet av 60 sekunder fra toppscoreren i Tippeligaen, i en svært viktig kamp. Det er magisk! Det må da være en slags rekord, tenker han.

Her burde historien ha sluttet, for Glenn Arne Hansens skyld. Men virkeligheten er ubarmhjertig. To-tre minutter senere lager Strømsgodset et unødvendig frispark fra rundt 18-19 meter. På stillingen 3-1 til Strømsgodset og 22 minutter igjen å spille slipper han inn frisparket. Et enkelt skudd som han burde ha tatt. Målscorer? Rune Lange, selvfølgelig. Siden lager Tromsø ytterligere fire mål, og vinner kampen 6-3. Tromsø scorer fem mål på de siste 22 minuttene av kampen, med én mann mindre på banen. Også det kanskje en slags rekord?

Vålerenga vinner forøvrig 2-1, Skeid taper og Strømsgodset havner i kvalifisering mot Start. Det ender til slutt med nedrykk.

Magien forsvant, men Glenn Arne Hansen var 60 sekunder i himmelen.

Blå Armé Online Fanzine


Teksten er gjengitt med forfatterens tillatelse og første gang publisert i Strømsgodsets 100-årsjubileumsbok (utgitt i 2007).

Advertisements