Toppklubb eller utviklingsfabrikk?

Jeg har lenge stilt meg undrende til Strømsgodsets visjon og ambisjon om å utvikle spillere, for så å kunne selge dem. Er dette en bra prioritering, og er det en klok strategi å definere dette så markant? Eller er visjonen faktisk også egnet til å skape ustabilitet, uro og unge spillere med urealistiske ambisjoner?

TILBAKEBLIKK: På de siste tre kampene har Godset tatt ett av ni poeng. Slikt kan skje, og tap må vi akseptere – hvis innsatsen har vært solid. Ingen krise. Vi henger med i tetsjiktet. Men problemet er at disse tre matchene mer eller mindre har vært preget av dårlig innsats uten energi og gnist fra flere spillere. LSK-kampen var katastrofal (tap 2–0), «bunn»laget Stabæk burde vært slått hjemme (2 – 2), og i Bergen serverte vi seieren til Brann (1 – 0) ved passiv, defensiv taktikk samt uinspirert spill.

Nedturer kan tåles, men ikke et lag som fra starten tafatt legger seg helt bakpå i håp om et uavgjort resultat. Det der har aldri passet oss, for vår forse er det offensive og kjappe. Ekstra urovekkende var det å se det negative kroppsspråket hos enkelte spillere, småkjeftingen dem imellom og skallingen som kunne medført utvisning. Jeg ser tendenser til et Godset jeg ikke ønsker meg.

Når det butter imot, bør vi lete etter forklaringer. Årsaken til et problem er oftest sammensatt og komplekst, men jeg vil peke på én mulig årsak til hvorfor en del aktører synes å ha tankene andre steder. Det er ingen tvil om at klubben har fått fram mange gode spillere de siste årene, og la det ikke være tvil om at man på Gulskogen åpenbart er god med de yngre årsklassene. Ledere har da også en tid – med en viss stolthet – uttalt at Strømsgodset er en utviklingsklubb. Man skal utvikle – og selge – og fyller dermed opp kontoen. Men denne ambisjonen og disse salgene har kanskje også uheldige sider, for laget tappes jevnlig for sine beste spillere, og spørsmålet er om klubben erstatter med gode nok nykommere til å hevde seg helt på topp. Jeg tror Godset de siste fem–seks årene har solgt 13 av sine beste spillere for rundt 170 millioner kroner (inkludert potensielt 70 millioner for Ødegaard), men hvor mye har nyinnkjøpene kostet?

«Vi kjøpte ham for ingen ting» heter det i Marcus Pedersen-sangen som ljomer fra den trofaste GodsetUnionen på Gamle Gress, og nettopp dette er selve poenget; vi selger de beste og kjøper de nest beste. Vi mister hvert år noen av våre beste spillere/grunnpilarer, samtidig som vi ikke får inn erstattere med høyt nok nivå. Og da blir det selvsagt utfordrende for trenerteamet å holde nivået oppe. Mitt syn er at klubbens uttalte visjon og ambisjon om primært å være en utviklingsklubb, kan slå tilbake på oss. Og jeg spør: Hva gjør egentlig denne tydelig definerte visjonen med holdningen i Godset, både på A-laget og i yngre rekker? Kan det faktisk være sånn at det har sneket seg inn en idé blant en del spillere om at drammenslaget bare er noe midlertidig? Går litt for mange med en plan om en snarlig utenlandskarriere? Ja, jeg frykter faktisk det er tilfelle, og hva gjør det med viljen til å gi alt for Godset; til å «blø for drakta»?

Spillerne ser jo noen av kameratene dra til gjevere ligaer og ønsker da selvsagt selv også å «vinne verden». Jeg spør meg derfor om Godset er på rett kurs når de flagger så høyt at man skal utvikle og selge spillere. De siste årene har klubben lyktes sportslig, og Godset vil kanskje ta dette til inntekt for at det er lurt å presentere seg som en «liten» utviklingsklubb. Jo da, noen år kan dette sikkert lykkes godt, og selvsagt er det kjekt for de beste av de yngre spillerne å vite at de støttes i å skulle oppfylle utenlandsdrømmen, men hvorfor det skal være klubbens store ambisjon, stiller jeg meg spørrende til. Jeg tror derimot det er uheldig at man skaper et klima der nesten «alle og enhver» vil ønske å videreselges, at Godset bare er et lite mellomsteg. Ja, er det virkelig ikke godt nok å spille på Strømsgodset? Er det ikke bra nok å tjene opp mot en million kroner i året (månedslønn på opp mot 80.000 kroner)?

Hva er planen Godset? Som jeg har forstått det (med forbehold), så budsjetterer klubben med å bli rundt nummer fem-seks i Tippeligaen, men det er det vel få i Drammen som vil juble så veldig for. Ønsker vi ikke – og bør vi ikke – være en toppklubb? Vi har nå et høyt budsjett (93,5 millioner), øker budsjettet år for år (omtrent som eneste i Tippeligaen), hører til i et meget folkerikt område, og vi er fra Drammen – landets beste by! Vil vi ikke kjempe reelt om medaljer? Derfor håper jeg styret vil justere på målsettingen; at vi heller tør å si at ambisjonen faktisk er å være en toppklubb. Strømsgodset har blitt båret fram på en bølge av goodwill de siste årene, og har gjort det aller meste svært riktig, men tåler man diskusjon?

Uansett håper jeg at klubben tåler en smule debatt om nevnte tema, for selvsagt skal Godset selge spillere også i fremtiden, men burde man dempe litt ned på dette mantraet om at man skal være en utviklingsklubb? For å fylle Marienlyst med supportere, tror jeg det er svært viktig at spillerne slår rot i klubben, at vi får bli kjent med dem, og at vi ikke stadig må leie eller kjøpe passelig gode, nye spillere – hver gang vi sender de beste fra oss og må starte på nytt. Det brede lag av publikum vil utvilsomt dessuten ønske å se Godset underholde med attackfotball og seiere, ikke at klubben primært skal være en utviklingsfabrikk.

Stå på Godset!

Tekst: Lars G. Hoel.
Illustrasjon: BAOF.

Blå Armé Online Fanzine

Reklamer

Én tanke på “Toppklubb eller utviklingsfabrikk?”

  1. Tilbaketråkk: Derfor svikter publikum

Kommentarer er stengt.