Godset i Europa

Da Liverpool gikk opp til 5–0 på Anfield Road i 1974, skjedde det som gjør at jeg så vidt husker denne første europacupopplevelsen. Publikum i Liverpool følte seg nok etter hvert – med god grunn – svært sikker på hjemmesuksess, og dermed jublet de – sammen med meg – hver gang våre tapre Godset-helter satte fart fremover på banen. Et herlig minne fra en fordums tid, da jeg som meget ung fikk være med for å se Strømsgodset kaste seg ut i europaeventyret.  

Nå bør vi kanskje ikke briske oss med å hevde at Godset har vært spesielt dominerende utenfor landets grenser, men du store verden for noen opplevelser laget allikevel har gitt oss. For det å få prøve seg mot utenlandske lag, har, selvsagt, vært en spennende og viktig utfordring for klubben og utrolig stas for publikum.

Men matchen mot Liverpool var ikke Godsets debut i Europa. Etter cuptriumfen i 1969 mot Fredrikstad, trakk drammenslaget den franske toppklubben, Nantes, da de skulle delta i cupvinnercupen i 1970. Noen vil minnes denne utrolige matchen og ikke minst Sverre Rørviks fantomkamp. Steinar Pettersen sørget for to mål og bror-Ingar scoret ett. Nantes – Strømsgodset, 2–3. Vi var på toppen av verden. Vi var de beste. Vi var uslåelige. Litt mindre greit gikk det riktignok i hjemmekampen* (0–5), så vi røk ut. Men Godset hadde nå fått smaken på Europa.

I 1970 vant Steinar Pettersen og de andre Godset-gutta serien og møtte deretter selveste Arsenal i 1. runde i serievinnercupen. 1–3 “hjemme” på Ullevaal og 0–4 borte. Respektabel innsats.

I 1973 deltok vi i UEFA-cupen og klarte hederlige 1–1 hjemme mot Leeds. Borte ble det imidlertid litt verre; tap 1–6. Men Steinar P. scoret!

I 1973 ble Godset nok en gang norsk cupmester da Rosenborg ble feid av banen. Og dermed skulle Buskeruds stolthet spille mot legendariske Liverpool i 1. runde i cupvinnercupen. Og kampen i Liverpool i 1974, som jeg fortalte om innledningsvis, var selvsagt en gedigen opplevelse, selv om resultatet på bortebane til slutt endte hele 0–11. Hjemme gikk det imidlertid betraktelig bedre; bare 0–1 tap.

80-tallet forbigår vi i øredøvende taushet, men I 1991 vant laget fra Rødgata igjen den norske cupen og møtte deretter israelske Hapoel Petach Tikva. Denne gang ble det imidlertid tap både hjemme og borte, og dermed var det eventyret over.

I 1998/99 slo vi ut Hapoel Tel Aviv i UEFA-cupen og fikk dermed møte selveste Aston Villa i 1. runde. Etter en vanvittig innsats og storspill i England, endte det imidlertid med tap 3–2. Allikevel var det selvsagt store forventninger til returoppgjøret, og folk strømmet til Marienlyst. Hjemme i Drammen ble det imidlertid tap med 0–3.

De siste årene har Strømsgodset vært ute på en fantastisk reise og stabilisert seg som et topplag. Dermed har laget fått forsøke seg blant de store flere ganger. Etter cupseieren i 2010 mot Follo, fikk vi prøve oss i Europaligaen mot storklubben Atlético Madrid. Jeg fulgte bortekampen på liveoppdatering fra Drammens Tidende, og det tror jeg må ha vært like intenst spennende som å være til stede i Spania. Vi tapte, men scoret et mål, og håpet ble tent. (2–1 til Atlético Madrid).

Og også returoppgjøret på Marienlyst skulle bli noe helt unikt. Ja det skulle bli en opplevelse for livet. Jeg var høyt oppe etter bortesuksessen i Madrid og rett før kampen på Gamle Gress la jeg selvsikkert 1000 Oddsen-kroner på disken i min lokale kiosk. Jeg tror oddsen var rundt 8 på Godset-seier.

Nå ble det pussig nok ikke noen storgevinst på meg, men for en ufattelig opplevelse denne kampen var. I dag minnes jeg denne matchen (0–2) som kampen med det beste Godset-spill jeg noensinne har sett, men den opplevelsen blir jo litt subjektiv. Våre gutter “valset rundt” med Atlético Madrid-stjernene og fremførte et festspill av en annen verden. Attack. Attack. Gjett om Ronny Deila må ha vært stolt.

Etter at vi vant sølv i serien i 2012, deltok laget i Europaligaen og slo ut ungarske Debrecen i annen kvalifiseringsrunde. I tredje runde ble vi dessverre slått ut av tsjekkiske Jablonec. Sånn kan det gå.

Som et par av oss kanskje vil huske … , så ble Godset på fantastisk vis serievinner i 2013 og fikk dermed slippe til i Mesterligaen i fjor. Til tross for høyst hederlig innsats, ble det da tap for rumenske Steaua Bucuresti i 2. kvalifiseringsrunde.

Og sannelig ble det ikke 4. plass i serien i fjor – til tross for en turbulent sesong –, hvilket førte til årets europaligadeltakelse og suksess. Vi har slått ut Partizani fra Albania og Mladá Boleslav fra Tsjekkia. Utrolig.

Torsdag 6. august åpner vi et nytt kapittel i europaeventyret – returkampen i tredje kvalifiseringsrunde. Etter bortekampen i Kroatia forrige uke (2–0) kommer Hajduk Split nå til Marienlyst. Skal du bare se én kamp i år, er tiden inne nå. For dette blir intenst spennende. Kanskje ender europaeventyret for denne gang, for det ser utfordrende ut. Samtidig virker det som om intet er umulig etter at Bjørn Petter Ingebretsen tok over som hovedtrener i Godset. La oss slå ut kroatene. In BP we trust!

* Hjemmekampen mot Nantes ble spilt før den legendariske borteseieren i Nantes. (Red. anm.)

Les mer på Godset-bloggen «Ekte Kjærlighet»

Tekst: Lars G. Hoel.
Blå Armé – Online Fanzine
Publisert: 04.08.2015