Cupfinalen 1991

Fotballsesongen 1991 brakte dessverre våre kjære blå til nedrykk, men Strømsgodset og Drammen fikk likevel en av sine største festdager dette året. Det var jubel, det var champagne, og det var gledestårer etter at Goliat fra Trondheim var både banket og ydmyket foran hele det norske folk. En fortjent triumf for klubben som nå hadde vært i fire NM-finaler – og vunnet dem alle. Klubben var Strømsgodset fra Gulskogen og Drammen – og i sentrum av begivenhetene sto krølltoppen Odd Johnsen.  

Oddemanns fotballiv var langt og spennende. Først som goalgetter i Åssiden, der den aggressive, unge spissen provoserte Roy Amundsen til rødt kort og det skjebnesvangre overfallet på dommer Tor Møien. Så scoret Odd Johnsen målene sine i mjøndalen og vant sølv med bruntrøyene i 1986. For Brann ble det to tapte cupfinaler, i Gullstøvelkampen to andreplasser. Men det var Odd Johnsen med sine to fulltreffere som sendte SIF til finale med 2-0 over gamleklubben mjøndalen, og det var Oddemann som ordnet Strømsgodsets fjerde NM-tittel. To ganger lurte han Ola By Rise.

Rosenborg var naturlig nok kjempefavoritter til å vinne NM-tittelen, men outsiderrollen passet Godset perfekt. Drammenserne visste nemlig at det var mulig å slå trønderne etter å ha banket dem 3-0 på Marienlyst to uker i forveien. Likevel hadde Strømsgodset oddsen kraftig i mot seg, og ingen hadde noe større tro på at nedrykksklare SIF kunne hente hjem troféet.

Rosenborg var da også gode i begge ender av denne finalekampen. De 60 øvrige minuttene var et langt trøndersk sleivspark, men også godt taktisk spill av Strømsgodset. Historien om RBKs forsvarsfirer og konstruktive oppspill var et blankt kapittel denne søndagen. Her manglet det elementære individuelle ferdigheter som ble tydelig avslørt av SIF-heltene Odd Johnsen og Halvor Storskogen.
– Stress sidebackene til Rosenborg, sa trener Røste Fossen før sin siste kamp på Strømsgodsets trenerbenk. Trenerduoen Tor Røste Fossen og Einar Sigmundstad fikk det som de ville. Men Rosenborgs tidlige ledermål hørte ikke med i slagplanen.

Både seriens toppscorer Karl Petter Løken og Roar Strand åpnet med glimrende spill. Løken puttet på til 1-0 allerede etter tre minutters spill og hadde et tilnærmet nakkegrep på SIFs venstreback Jan Wendelborg i åpningskvarteret. På dette tidspunkt så det riktig mørkt ut for Godset og mange fryktet at det skulle bli stygge sifre. Karl Petter Løken hadde mer å tilby, men fikk rett og slett ikke de rette ballene utover i kampen. Det var derimot Strømsgodset som overtok. Og det var elleve SIF-spillere som tok frem den nødvendige kollektive seiersvilje.

Etter 15 minutter startet Ola By Rises mareritt. Mens RBK-veteranen var opptatt med å ta av seg lua, var Odd Johnsen fokusert på oppgaven. Oddemann sendte av gårde et frekt skudd fra hjørnet av 16-meteren. By Rise feilberegnet skruen mot lengste hjørne. 1-1.
– Han ventet seg nok et gjennomspill, og kom på feil fot. Jeg traff ballen «på sida» , det er ofte da det blir mål, sa Johnsen etter kampen.
Oddemann hadde RBK-keeperen – som der og da var en slagen, nervøs mann – i kne. Ola By Rise var i ferd med å tape den store keeperduellen som var annonsert på forhånd. Godsetkeeper Frode Olsen var nemlig aktuell til å ta By Rises plass i RBK-målet neste sesong.

Og det skulle komme mer. Etter 28 minutter la Geir Andersen corner fra høyre – og vips var helten der igjen: Krølltoppen på 1,75 steg til værs ved fremre stolpe på Andersens skrudde corner, og styrte ballen perfekt i RBK-nettet uten brysom motstand fra noen i RBK-drakt. Ola By Rise timet helt feil og nådde ikke ut for å snappe ballen foran Johnsen.
– Vi har trent på den der! Når corneren ikke kommer på motsatt stolpe, går jeg fram. Kalle Løken prøvde å følge meg, Ola rakk ikke ut, jeg traff perfekt, sa Oddemann, som hadde ladet opp til finalen på vanlig vis: Med fisketur.
– Jeg kom hjem i halv totida natt til lørdag og sto opp igjen kvart på seks. Dro og fisket, slappet av, var helt rolig. Drømte om å avgjøre finalen. Dette var bare enormt, fantastisk.

Etter pause fortsatte finalen i en rytme som passet outsiderne fra Drammen. Arne Erlandsen tettet igjen i midtforsvaret, og Geir Andersen var en allestedsnærværende ballvinner. 25 minutter ut i omgangen ble Ola By Rise igjen stilt sjakk matt. Trond Nordeide traff perfekt fra 18 meter, og ballen gikk i en perfekt bue inn til det avgjørende 3-1 målet.
– Jeg så ikke hvor Ola sto, men satset alt på å løfte ballen i motsatt vinkel. Da jeg så ballen i mål, følte jeg meg i koma. Jeg har bare ett seriemål og ett cupmål før i år. Det var fantastisk å få avgjøre, uttalte Nordeide som hadde vært banens beste i finalen mellom Brann og Bryne i 1987 (men tapte både da og året etter mot RBK). Nå fikk også han sin revansj, med fulltrefferen 20 minutter før slutt.

Minuttet etter reduserte Gøran Sørloth til 2-3, og Rosenborg tok over kampen det siste kvarteret. Det ble et massivt press mot Frode Olsen i SIF-buret da bl.a. Kåre Ingebrigtsen traff tverrliggeren. Olsen fikk vist at han var en glimrende keeper – med den ene feberredningen etter den andre. Det ble ulidelig spennende på slutten og tankene gikk tilbake til Inge Thun når vi så Godsetkeeperen i aksjon. Det var ingen tvil om at Godset hadde vunnet både keeperduellen og NM-tittelen da Roy Helge Olsen satte sluttstrek for en underholdende finale.

Etter kampen takket Oddemann SIF-fansen og moder’n. Han hevet og kysset Kongepokalen, og klarte ikke holde tårene tilbake.
– Endelig! Jeg som alltid har vært en toer, aldri vinneren. Endelig var det min tur! sa vår utslitte helt, og orket ikke juble mer.
Oddemann pustet ut, sank sammen på plassen i garderoben, og fortalte det om og om igjen: Scoringene, pasningen til Trond Nordeide før 3-1 målet, alt han hadde ofret av krefter for å få NM-gullet.
– Jeg spurte om å få bytte ut et kvarter før slutt, men fikk ikke lov. Hadde jeg fått ballen da Geir Andersen prøvde å spille meg gjennom på slutten, hadde jeg stupt, sa matchvinneren.

Nå fjernet han stemplet om evig toer. Oddemann hadde vunnet tre-fire NM i bandy, men det talte liksom ikke like mye.
– I fotball har jeg alltid vært nummer to. Serien, cupen, toppscorertittelen – jeg har bare nesten greid det, aldri helt. Derfor var det så ubeskrivelig deilig å få det til nå. Å score de to målene.

Strømsgodset – Rosenborg 3-2 (2-1)
Ullevaal stadion
Søndag 20. oktober 1991 kl. 13.15
Tilskuere: 27 249
Dommer: Roy Helge Olsen, Frigg
Gule kort: Kenneth Nysæther og Odd Johnsen, SIF; Rune Tangen og Gøran Sørloth, RBK.
0-1 Karl-Petter Løken (3)
1-1 Odd Johnsen (14)
2-1 Odd Johnsen (28)
3-1 Trond Nordeide (70)
3-2 Gøran Sørloth (71)

Strømsgodset (4-5-1): Frode Olsen – Vegard Hansen, Frode Johannessen, Arne Erlandsen, Jan Wendelborg – Glenn Knutsen, Trond Nordeide (75. Juro Kuvicek) , Geir Andersen, Odd Johnsen (90. Arne Gustavsen) , Halvor Storskogen – Kenneth Nysæther.

Rosenborg (4-3-3): Ola By Rise – Øivind Husby, Bjørn Otto Bragstad, Rune Tangen, Trond Henriksen – Kåre Ingebrigtsen, Stig Are Enlid (78. H. Hansen) , Bent Skammelsrud – Karl-Petter Løken, Gøran Sørloth, Roar Strand.

Kilder: Aftenposten, Nettavisen og NRK.

Vidar Fossum.
Blå Armé Online Fanzine
Første gang publisert: Nov. 2005